Gamle svenske aviser på nettet
En svensk slektning av meg, Carl August Modh, født i 1821, deltok i det såkallte “gullrushet” i California mellom 1850 og 1856. På reisen til Amerika og under oppholdet der hadde han en reisekompanjong ved navn Carl Allvar Kullgren. Han var kjøpmannssønn fra Uddevalla. Faren var Carl August Kullgren, som sammen med Nils Ericson grunnla Sveriges første stenhuggeribedrift på Malmön utenfor Lysekil i 1842. Dette ble starten på den omfattende stenhuggervirksomheten i Bohuslän.
Kullgren førte dagbok i alle disse årene og gjennom den får man også vite en del om Carl August Modh. Dagboken ble senere tatt vare på av Kullgrens etterkommere og er i dag oppbevart ved Landsarkivet i Göteborg, der jeg har fått lese den. Den er også grundig omtalt i en artikkel av Axel Fridman i “The Swedish-American historical quarterly”, nr 2, 1983 (“Two Swedes in the California goldfields: Allvar Kullgren and Carl August Modh, 1850-1856″).
Kullgren og Modh dro fra hjembyen Uddevalla til Göteborg i god tid i desember 1850. I Göteborg bodde de i ti dager på Göta Källare, før de den 17. desember gikk ombord i seilskuten Svea med kurs for San Francisco. Avreisedagen var den 19. desember. Skipet ble forsinket noen dager p.g.a. is, men den 12. januar 1851 nådde de den Engelske kanal.
Etter nesten tre måneder på havet nådde de den brasilianske kysten. Den 29. mars gikk de i land ved Santa Cruz. Deretter gikk ferden videre sørover til Valparaiso i Chile. Den 4. august 1851 seilte de endelig inn i San Franciscos havn. Etter noen uker i San Francisco bega de seg ut på “feltet”. Her traff de flere landsmenn som var ute i samme ærend.
I løpet av de 5 årene de var i Amerika prøvde de lykken flere steder i California og levde en ganske omflakkende tilværelse. En periode holdt de til i Sonoma County, og Sacramento nevnes også. I dagboken blir Carl August Modh omtalt som en praktisk og nevenyttig mann. I løpet av oppholdet i Sonoma bygde han og Kullgren bl.a. en stor bro.
Til tider kunne Modh og Kullgren tjene ganske godt på gullgravingen, men det var også mange “nedturer”. Noen formue ble det aldri snakk om. Våren 1856 vendte de tibake til Sverige og Uddevalla. Dette ble omtalt i avisen “Folkets röst” den 7. mai 1856. Kungliga Biblioteket har en database over Digitaliserade svenska dagstidningar, og der fant jeg faktisk denne artikkelen:
